En fantastisk uke!

Å, jeg vet ikke hvor jeg skal starte, jeg har hatt det så fint de siste dagene! Har desverre ikke så mange bilder, men har masse å fortelle:Det hele startet den andre kvelden min i Penang, en øy nord i Malaysia, like ved grensen til Thailand. Etter å ha tilbringt dagen aleine (eller, ikke hele dagen aleine, møtte to supersøte malaysiske par som ikke kunne begripe hvorfor jeg hadde reist til andre siden av verden aleine, og derfor ikke slapp meg av syne i noen timer), kom jeg tilbake til hostellet… Og hadde fått meg ny room mate! Lite visste jeg hva jeg startet da jeg spurte om hun ville være med ut og ta en øl..

Den første kvelden gikk rolig for seg og vi tok faktisk bare èn øl. Men vi snakket og snakket og lo og lo. Hun heter Henrike, er 28 år og kommer fra tyskland. Da vi våknet morgenen etter var det liten tvil om at vi skulle tilbringe dagen sammen. Hun hadde jo ankommet kvelden før og hadde ingen planer, så hun ble med til sommerfuglfarmen, dit jeg hadde planer om å reise. Ettersom hun hadde vært på en lignende en i Kuala Lumpur, ble hun ikke med inn, men var igjen ute og prøvde å finne andre ting å gjøre da jeg var ferdig med sommerfuglene.

(jada, jeg er ingen makrofotograf, og ikke har jeg utstyr til det heller, men det er jo litt gøy å leke likevel)

Og for en plan hun hadde da jeg kom ut igjen! Hun hadde funnet et kart over skogen og hadde planlagt at vi skulle på skogsfjelltur. Hun i flip flops, og vi begge to i kjoler. Ingen problem! Stiene er jo så godt merket på kartet! Etter få minutter begynte stien å tetne seg til, det var falne trær over stien flere steder, men vi bare kravlet over, eller bøyde oss under. Lenger og lenger inn gikk vi, på sleipe, glatte blader, stadig stigende, og stien ble tettere og tettere. Men vi bekymret oss ikke så veldig, for innimellom møtte vi jo på skilt med bokstaver på, og de fant vi jo også på kartet, så vi visste jo hvor vi var. Etterhvert kom vi til en loddrett fjellvegg, med bare et tau å holde oss fast i. Men til og med det fikk oss ikke til å snu av en eller annen uforståelig grunn. Så vi klatret opp, uten å tenke på at dette gjorde det umulig for oss å snu og gå tilbake den veien vi kom fra. Vi hadde jo fortsatt bokstavene å se etter og planen hadde jo hele tiden vært å gå en runde. Vel oppe på toppen av fjellveggen var stien knapt synlig. Vi kjempet oss vei framover, og begynte å skremme hverandre med tanken på edderkopper og slanger. Etter en stund kom vi til en liten åpning, og det var ingen sti videre.. Vi gikk fram og tilbake og prøvde å kjempe oss fram til en sti i diverse retninger, men uansett hvor mye vi leitet fant vi ingenting. Og det dundret fra himmelen fra tordenet som hadde dukket opp, og vi visste at vi hadde under en time på oss til det kom til å komme monsoonregn. Og bladene var jo glatte nok som det var. Mens vi sto der og hørte på tordenet slo det oss alt sammen. Vi hadde ingen sti videre, vi hadde ingen mulighet til å snu, vi var livredd for både slanger og edderkopper, det kom snart til å begynne å regne, og selv om vi visste hvor vi var hadde vi ingen måte å kontakte folk på for å få hjelp. Mens vi fortsatt å leite etter en sti, med konstante oppmuntringer til hverandre som vi ikke egentlig trodde på selv, skalv knærne av redsel så vi nesten ikke klarte å gå framover. Og i ettertid har vi begge innrømmet at vi unngikk å se på hverandre for vi visste at da hadde vi begynt å grine begge to. Etter flere smådesperate «vi VET jo hvor vi er! Stien SKAL jo være her!» studerte vi kartet nok en gang. Vi var bare ca 2km fra der vi startet, likevel føltes det som en vanvittig avstand! Til slutt tok vi fatt på det eneste stedet vi ikke hadde leitet etter sti ennå; der det lå et veltet monstertre, med kronen på treet mot oss. Vi kjempet oss vei framover, skrapte opp både armer og bein (men klarte på mystisk vis å ikke få hull i kjolene), og på andre siden.. DER VAR STIEN! Vi jublet og danset og hoppet og klemte hverandre og praktisk talt løp tilbake! Der fikk vi lagt beina i elven og slappet av i ca fem minutter, før troperegnet kom og tok oss. Da vi endelig så på klokken, noe vi ikke hadde gjort i skogen, oppdaget vi at hele skogseventyret til sammen bare hadde tatt en time…

Etter en slik opplevelse er man jo nesten nødt å bli gode venner!

Dette er det eneste bildet som ble tatt inni skogen, og her er stien fortsatt på sitt beste…

Dette er litt over en uke siden, og vi har tilbringt så og si hvert minutt sammen etter det. Vi har hatt så masse gøy sammen, og siden det blir alt for mye å skrive om alt så forteller jeg her om de høyeste høydepunktene:

Da vi skulle spise middag samme dag som vi hadde gått på tur møtte vi Sylvio (fra Italia) og Vincas (fra Lithauen) som jeg hadde bodd på dorm med i Kuala Lumpur. Vi fortalte historien vår til dem og de tok oss med til en indisk restaurant der de viste oss desserten Roti Boom. Nyydelig indisk dessert, som en slags innbakt pannekake med smeltet smør og sukker inni! Har blitt mange flere i løpet av denne uken, og det blir nok enda fler i framtiden. Seinere på kvelden gikk vi videre til en pub der det var ladies night, og gratis drinker til meg og Henrike. To franskmenn (bare at en av dem var egentlig en franskdame) som bodde på samme hostell som Sylvio og Vincas kom tilfeldigvis forbi, og måtte jo også drikke litt med oss.

Neste dag har jeg ikke så mye å fortelle om, utenom at vi prøvde massasje i asia for første gang! 30 ringgit (ca 60 kr) for en halvtime ryggmassasje! Var litt vondt, litt rart, litt skittent sted, men en veldig morsom opplevelse!

To dager seinere tok vi fergen fra Penang til Langkawi, en øy enda nærmere den thailandske grensen. Der hadde vi ikke noe plan på hostell og tok det første taxien viste oss, uten å se andre steder (Gecko Hostell). Endte opp med det styggeste, ekleste, skitneste rommet jeg har vært i! Og det bodde hvertfall 10 katter på hostellet, og de var skabbete og stygge og gnikket seg oppetter beina dine hvis du ikke passet på å sette beina på benken/sofaen/stolen. Så etter å ha ligget på stranden så lenge at vi hadde fått nok sol for dagen gikk vi på hostelljakt! Veldig greit å reise litt sammen med noen for da kunne vi se etter dobbeltrom i stedet for dorm. Fant et nydelig, reint, lyst, stort rom med eget bad, og king size seng, rett ved stranden! Så vi booket der, og gledet oss over tanken på at det bare ble èn natt på Gecko.

Men en positiv ting ved å bo på Gecko var at Sylvio også hadde forvillet seg dit! Han dro fra Penang til Langkawi dagen før oss, og hadde visst endt opp på samme hostell som oss! Og han hadde funnet en ny kamerat, Robert fra Sverige, så da var vi plutselig fire som gikk ut og spiste middag sammen igjen!

Etter middag tok vi turen til Babylon, en pub rett på stranden, med fireshow, passelig høy live-musikk, vannpiper, og drinker og shotter til veldig vennlige priser. Alkohol er egentlig veldig dyrt i Malaysia, fordi det er et muslimsk land, men Langkawi er av en eller annen grunn duty free, så der var prisene meget hyggelig. Robert hadde falt på scooteren han leide dagen før, så han gikk tidlig for å rense sårene sine, mens vi andre ble igjen og snakket og drakk og røykte og lo helt til puben stengte. Og havet; det bare var rett der, og himmelen; den lynte langt vekke og bare var nydelig, og vi; vi var ganske glade inni hodene, så da var det ikke annet å gjøre enn å ta et nattbad!

Dagen etter dro Sylvio videre til Cameron Highlands, og Robert, Henrike og jeg tilbringte hele dagen på stranden, og viktigst av alt; Henrike og jeg fikk oss nytt rom!!!!!!

Neste dag leide vi scootere! Henrike hadde planlagt at vi skulle det siden vi kom til øyen, Robert hadde egentlig tenkt å ta en pause fra scootere etter å ha skrapt opp halve kroppen, og jeg hadde skjelven sagt at jeg ikke aner hvordan man gjør det (selv om jeg innerst inne hadde veldig lyst å finne det ut). Og plutselig sto vi der, med hver vår scooter, som vi bare betalte 25 ringgit for (ca 50 kr) for å ha dem i 24 timer! Var kjempenervøs i starten og klarte ikke se for meg at jeg noen gang skulle komme meg over 20 km/t, men etter en stund slappet jeg mer av og nøt det ordentlig! Vi stoppet flere ganger, blant annet for å gå opp til to fossefall. Det første vi gikk til var ti minutter gange opp en kjempelang trapp, mens det andre var helt nede ved syklene der vi hadde lov å bade! Henrike og jeg turde ikke kle helt av oss til bikini, for alle andre badet jo i burkaene sine, men det gjorde ikke så mye. Vi kunne hvertfall bade, i motsetning til Robert som måtte holde bandasjene tørre..

Kjørte hele øyen rundt, og ble ganske pisket da det begynte å regne. Tilbake i den lille byen vi bodde i prøvde vi oss på en fotmassasje. Nok en artig opplevelse!

Robert gikk igjen tidlig hjem for å vaske sårene sine, mens Henrike og jeg gikk til Babylon for å ta en siste drink på dette nydelige stedet. Vi hadde nemlig bestilt billetter til Koh Phi Phi (Thailand) dagen etter (Henrike skulle egentlig bare være i Malaysia, men etter alt jeg hadde fortalt og vist bilder av og gledet meg til i Thailand, ble hun visst med likevel!). Mens vi satt der og hørte på de rolige reggae-variantene av kjente rockesanger kom det to menn og spurte om de kunne sitte med oss. Og det kunne de jo! Han ene var fra England og het John, og han andre var fra Nederland og het noe som lignet på Stewart. De hadde møtt hverandre for fem minutter siden da Stewart hadde stått og sett seg rundt og ropt «where’s the party?». De viste seg å være utrolig artige mennesker og vi lo og spøkte og hadde det kjempegøy. Da puben etterhvert stengte var ingen av oss i humør til å avslutte kvelden, så vi spurte de som jobbet der om det fantes en pub eller noe som var åpent lengre. Fikk vite at da måtte vi ta taxi i 10 minutter. Taxi?! Hvorfor skulle vi ta taxi, når vi fortsatt hadde scootere!

Den følelsen dere, av å sitte bakpå en scooter, klamrende fast til en mann jeg bare har møtt for noen timer siden, på folketomme veier på en liten øy, med hylene og latteren fra den andre scooteren i ørene, vel vitende om at alle har litt for mange drinker innabords, bare kjørende og kjørende, fortsette forbi det stedet vi egentlig skulle fordi det er alt for gøy til å stoppe, den følelsen kommer jeg aldri til å glemme!

Resten av kvelden hørte vi enda mer live reggae-musikk, røykte vannpipe, danset, drakk drinker vi ikke trengte å betale for, før vi igjen avsluttet natten med å bade i den varme sjøen.

Så tok vi farvel med Langkawi, øyen som skulle vise meg at alt jeg har lest om asiatiske øyer, alle forventingene jeg har hatt i så mange år, det er faktisk sant! Langkawi var et bekymringsløst sted, med nydelige strender og muligheter for gøye aktiviteter, og det var attpåtil ikke eneste nattklubb med ntzntz-musikk og mengder med turister. Koste meg skikkelig der!

Tok fergen til Satun, så «nattbuss» fra Satun til Phuket. Det var bare det at da vi kjøpte billettene lovet de oss muligheter til å sove på bussen for den skulle ikke være framme før 5.30 neste morgen, men realiteten var at vi ankom Phuket 2.30.. Vi var da strandet på busstasjonen før transferen til fergekaien kom og plukket oss opp klokken 7.

Da er det ikke annet å gjøre enn å finne fram den oppblåsbare puten, legge håndkleet på gulvet, slenge løse kroppsdeler oppå sekkene og håpe at når man våkner om noen timer så er sekkene fortsatt der.

I skrivende stund befinner jeg meg på Koh Phi Phi. Dette er nok den thailandske øyen jeg har hørt aller mest om. Joda, det er strender her, joda, det er backpackere her, joda, det er masse underholdning og god stemning på stranden om kvelden.. Likevel tror jeg jeg må klare å bestemme meg litt mer for hva jeg egentlig synes om stedet før jeg skriver noe om det.

Men Henrike er fortsatt her, og vi har overlevd et døgn på buss og busstasjon uten noe særlig søvn, og jeg har nå funnet en person som blir like bitch som meg når hun er trøtt, og vi har vært sure og vi har sagt dritt til hverandre, og så fikk vi sovet litt begge to, og vi er supervenner igjen! Hva er vel bedre enn å finne en å reise med som du takler de dårlige sidene til – og som takler dine?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>