Hvordan bli kvitt bed bugs på reise

På min verdensreise møtte jeg på backpackerens verste frykt: bed bugs, eller veggdyr som det egentlig heter på norsk.

Fakta:
Bed bugs er små innsekter som lever av å suge blod. En voksen bug er ca 4-5 millimeter lang, og ca 3 millimeter bred. De lever på skjulte, mørke steder, som for eksempel sprekker i gulv og vegger, skruehull, eller på baksiden av skap, lister og bilder. De kommer fram om natten for å suge blod, men kan leve i mange måneder uten blod. Bugsene lukter at det er blod i nærheten, derfor hjelper det ikke å sove med lyset på, for de vet at du er der likevel.

Behandling:
Den eneste måten å drepe bed bugs på er å fryse dem, eller å varme dem. Velger du å fryse, må gjenstanden bli helt gjennomfrossen (på noen sider står det at den må være frossen i mellom en til to uker, men det står ikke alle steder), mens hvis du varmer må gjenstanden bli 60°C helt igjennom. Det betyr altså at behandlingstiden varierer ut i fra hvor stor ting du skal fryse/varme. Det er f.eks. forskjellig behandlingstid på en madrass og en genser. Det letteste er å bruke en stor fryser eller varmeskap/badstu, hvis man har det tilgjengelig.

Bittene:
Folk reagerer veldig forskjellig på bittene, noen får så vidt en bitteliten rød prikk som hverken klør eller er hoven (slik som Arild), og noen får gigantiske, væskende, byllelignende bitt, som klør så man vil rive av seg huden (slik som meg…). Det er vanskelig å vite når man egentlig ble bitt, for reaksjonen kommer alt fra en dag til en uke etter man fikk bittet. Bittene kan minne om myggstikk, og det kan være vanskelig å fortstå hva man egentlig har blitt bitt av.

Hvordan man får bed bugs:
Det vanligste for en backpacker er å møte dem i en av sengene man bor i, for så å dra videre, mens bugsene blir igjen i sengen. I uheldige tilfeller (spesielt hvis man har lagt klærne sine på sengen, eller hatt sekken mye åpen) slår bugsene seg til i sømmene i klær eller i sekken, og man bærer dem med seg videre fra sted til sted. Det er også derfor de sprer seg så fort, for backpackere bor på så mange forskjellige steder, og det er vanskelig å egentlig vite om man har reist fra dem, eller om man bærer dem med seg, før det har gått en stund. Og da har man jo gjerne byttet overnattingssted to-tre ganger allerede…
     Har man fått bed bugs med seg helt hjem kan det bli fryktelig dyrt, og man trenger sannsynligvis hjelp av skadedyrsbekjempere for å bli helt kvitt dem. Er man på reise, slik som jeg var, har man så begrenset område de kan leve i, at det er mulig å bli kvitt dem på egenhånd.

Renslighet:
Hvor bed bugs holder til har ingenting med renslighet å gjøre! Dette er bare en myte! De lever kun av blod, og er upåvirket av hvor reint/skittent det er rundt dem. Det er likevel større sannsynlighet for at det er bugs på hosteller i forhold til hoteller, fordi det oftest er der backpackere velger å bo. De som bor på dyre hoteller kommer gjerne bare hjemmefra, bor på det samme hotellet, for så å dra hjem igjen. Mens backpackerne bytter bosted ofte, pakker ut og inn av sekken sin på mange forskjellige steder, og bor på sovesaler med andre som også reiser på denne måten. Så hyppigheten av bed bugs avhenger mye mer av klientellet enn rensligheten.

Her er min bed bugs-opplevelse:
Vi befant oss på en øy som heter Ilha Grande, like utenfor Rio de Janeiro i Brasil. Det startet med at jeg fikk noen bitt på armer og bein uten at vi helt skjønte hvorfor. Vi hadde jo ikke sett mygg på flere dager, og selv om det var sandlopper der vi var på kvelden, så kunne vi ikke skjønne hvordan de kunne gi så store bitt. Dessuten hadde jeg jo bitt på armene også..

Jeg klarte å sovne den kvelden, men på natten våknet jeg, helt hysterisk, huden min brant, og jeg ville klø kroppen min i småbiter. Det første vi gjorde den morgenen var å oppsøke den lokale landsbylegen, der kalte de det en allergisk reaksjon og skrev ut en resept på noe salve og noen mystiske piller…

To dager seinere hadde vi kommet oss til Rio, bittene var verre enn noensinne, og vi var nå blitt sikre på at det var bed bugs, og at vi bar de med oss i sekken. Da vi sjekket inn på dette hotellet kvelden før hadde vi plassert sekkene i dusjen med en gang, uten å åpne dem, slik at vi var sikre på at vi ikke spredte dem til det rommet vi nå hadde sjekket inn på. Den morgenen dro vi ut for å handle det vi trengte for å ta knekken på disse ufyslige dyrene.

Vår handleliste:
- store, svarte, søppelsekker. Store nok til å putte hele ryggsekken oppi.
- billige flip flops
- nye klær. Et helt antrekk, inklusive undertøy. Vi var veldig nøye på at klærne vi kjøpte ikke var borti klærne vi hadde på oss, og de nye klærne puttet vi først i en bærepose som vi knøt igjen, før vi puttet det i en pose til.

Det første vi gjorde da vi kom tilbake til hotellet var å ta med oss søppelsekkene inn på badet, lukke døren, åpne ryggsekkene, og begynne å sortere alt i forskjellige søppelsekker.

I de forskjellige søppelsekkene hadde vi:
- tøy som tålte vask på over 60°C
- tøy som ikke tålte vask på over 60°C
- alt av utstyr
- ryggsekkene

Det eneste vi holdt utenfor søppelsekkene var kameraer, dataen min, og reisedokumenter. Alt annet ble pakket inn, også klærne vi hadde på oss selvfølgelig.

Vet ikke om det er nødvendig, men vi valgte å dusje også før vi i det hele tatt turde å åpne døren til resten av hotellrommet. Hele kroppen min var så hoven og full av bitt, at jeg innbilte meg at jeg hadde dyr overalt, spesielt i håret. (jeg klør nå når jeg skriver dette innlegget også)

Denne dagen talte jeg at jeg hadde 140 bitt på èn arm!

Ettersom vi var på reise (og i en by hvor alle snakker portugisisk og ingen snakker engelsk) hadde vi ikke tilgang på stor fryser eller varmeskap/badstu, vi diktet derfor vår egen måte å varmebehandle tingene våre:

Dagen etter at alt var puttet i poser begynte vi på selve drapsprosjektet. Vi planla å vaske og tromle alt av tøy. Google hadde funnet et vaskeri til oss, og vi hoppet inn i første taxi. Taximannen nektet å kjøre oss til dette vaskeriet for det var visst midt inni en tvilsom favela. Ups. Men mannen var snill og tok oss med til et annet vaskeri i stedet.

Den første sekken var enkel, den skulle jo både vaskes på 60 grader, og tromles. Andre sekken derimot ville de ikke hjelpe oss med. De kunne ikke skjønne hvorfor vi ville tromle en hel sekk med klær uten å vaske de først. Språkbarrieren var frustrerende, og å forklare hva som var hensikten vår med peking og miming virket som et umulig prosjekt. Da jeg til slutt begynte å grine, og de ansatte var skikkelig forbanna, kom vi på at løsningen måtte være google translate på dataen bak kassen. Jeg kom meg på baksiden av kassen, trykket inn «kill insects», og endelig forsto de hva vi prøvde på! Vi fikk tromlet klærne våre, og dro tilbake til hotellet. Klærne var trygge å bruke, men vi hadde mistet enda en dyrebar dag.

Dagen etter tok vi med oss de andre søppelsekkene inn i heisen. Vi hadde nå bare diverse utstyr og ryggsekkene igjen, og planla å steike dem i solen på takterrassen. Takterrassen hadde vi bare oppdaget fordi vi faktisk leitet etter et sånt passende sted, og vi følte oss veldig trygge på at ingen av de andre gjestene kom til å oppdage den. Solen i Rio varmer godt, men det var litt overskyet, og vi har ingen kunnskaper om hvor varmt det blir inni en sånn pose (den var hardt knytt igjen, så ingen luft sapp inn). Denne dagen hadde vi endelig litt tid til å utforske Rio, og mens søppelsekken ble stekt, dro vi for å si hei til Jesus.

Ettersom det var overskyet dagen før satt vi posene opp på taket tidlig om morgenen dagen etter også. Etter frokost tok vi turen opp på taket for å sjekke at de fortsatt sto der, men det gjorde de ikke!! Noen arbeidere hadde flyttet dem, for de skulle støpe noe der oppe. Vi fikk panikk! Absolutt alt vi eide, utenom klær, hadde forsvunnet, og vi ante ikke hvor det var! Alt var jo i søppelsekker, så sannsynligheten for at de var kastet var jo stor… Hysteriske snakket vi med de i resepsjonen, de ringte rundt til de forskjellige ansatte på hotellet, og fant ut at alt var sendt til vaskeriet. Etter mye fram og tilbake forsto de hva vi prøvde på og gikk med på å la sekkene stå på taket til vaskeriet fram til det stengte, da skulle de sette sekkene tilbake på rommet vårt.

Det må ha virket, for jeg fikk ikke flere stikk. Men det var helt i siste liten at vi ble kvitt dem, for tidlig morgenen etter dro Arild hjem. Da hadde vi kastet bort to hele dager, og tre halve dager på å bekjempe dyr, i stedet for å nyte de siste dagene sammen før vi skulle være ti uker fra hverandre…


Seinere på turen var det lett for meg å oppdage at jeg lå på et rom med bed bugs. Jeg fikk jo en kraftig allergisk reaksjon, så når jeg fikk de samme store bittene i Kuala Lumpur og i Bangkok skjønte jeg fort hva det var og byttet hostell med en gang! Jeg kommer heller aldri til å legge klærne mine utover sengen på hosteller igjen, og sekken min skal alltid være helt lukket når den står på et hostellrom!

Det jeg synes er skumlest oppi dette er å tenke på hva som ville skjedd hvis Arild hadde reist på tur aleine.. Han fikk jo nesten ingen reaksjon i det hele tatt. Bittene hans ble en liten rød prikk, som nesten ikke var synlig. Hvis jeg ikke hadde vært med hadde nok ikke han begynt på den omfattende prosessen å bli kvitt disse udyrene. Han kunne lett ha dratt hjem, åpnet sekken sin, og spredd klær og utstyr rundt i hele leiligheten, uten å i det hele tatt vite hva han inviterte med seg hjem… Så selv om det var helt grusomt da det sto på er jeg egentlig ganske glad for at jeg er så allergisk at vi skjønte at noe var veldig galt!

(å skrive et innlegg har aldri klødd så mye!)

6 thoughts on “Hvordan bli kvitt bed bugs på reise

  1. Så bra at du synes det var nyttig :)

    Dette opplevde jeg høsten for et år siden, legger ut på neste reise på mandag! :D Veldig gøy hvis du har lyst å følge med!

  2. Liv! I’d love to read your stories on your weblog, just can’t do it since its in Norwegian :( How are you? I’m guessing that you’re in Brazil right now?
    X Elsa

  3. Elsa! :D So wonderful to hear from you honey! How are you?

    I’m gonna keep your wish for english blogposts in mind, but I’m not sure if I’m gonna have the time to translate everything when I travel unfortunately… But on google translate it’s possible to enter the web adress, and get the whole web site translated:
    http://translate.google.com/translate?sl=no&tl=en&js=n&prev=_t&hl=no&ie=UTF-8&u=www.reiseliv.blogspot.com&act=url
    Some of it sounds really ridiculus when directly translated to english, but it gives you an idea at least :)

    This story is from my around the world trip in 2012, and yes, it happened in Brazil :) Right now I’m in Norway, but I’m leaving for south east-asia on monday already! Aaah! Can’t wait!

    Hope you’re doing great! Xx Liv

  4. Takk for morsomt innlegg om veggdyr, og tips om hvordan man blir kvitt dem! Høres ut som en særdeles stressende dag i Rio, men så ble det også en god historie ut av det …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>