Et stykke utenfor Luang Prabang, nord i Laos, finner du den flotte fossen Kuang Si. En av dagene vi var der leide vi en scooter, og kjørte 45 minutter gjennom små landsbyer, regnskoger og nydelig natur for å besøke fossen. På veien dit stoppet vi i en av landsbyene for å se oss litt rundt og kjøpe en brus, og det var helt tydelig at de fleste andre bare kjører rett forbi! Vi ble stirret på og pekt på fra vi kom til vi kjørte, og da vi prøvde å snakke med folkene i den lille landsbyen så de bare stumt tilbake på oss. En liten jente, med en annen liten jente på hoften, turde derimot å komme bort for å hilse på. Og selv om vi ikke delte samme språk, så klarte vi å kommunisere litt med tegn og peking.

Man kan også kjøre tuk-tuk til fossen, det er sannsynligvis billigere, men da har man ikke mulighet til å stoppe der man vil, eller kjøre saktere hvis man vil nyte utsikten litt ekstra.

Mine forventninger til fossen var helt ærlig ikke så store. Jeg er så glad i å kjøre scooter gjennom ukjente områder at for meg handlet dagen mest om reisen til og fra fossen, ikke fossen i seg selv. To dagers båttur på den brune Mekong-elven hadde også gjort at når jeg så for meg en elv og fossefall, så så jeg for meg det samme brune vannet.

Overaskelsen var derfor stor da vi kom fram og det viste seg at fossen var nydelig! Naturlige nivåer delte elven opp i flere fossefall, og vannet var innbydende turkist. Det var nesten som å spasere inn i et eventyr, og jeg fantaserte om at det er slik det ser ut i Rivendell i Ringenes Herre. Omgivelsene var så nydelige at det var umulig å ikke drømme seg bort.

Denne fossen var som sagt like utenfor Luang Prabang, men de siste dagene har vi vært i Vang Vieng. Vang Vieng er et merkelig sted, og hele tiden vi har vært her har vi vekslet mellom å være full og fyllesyk, haha. I morgen reiser vi videre til Vientiane, og det gleder jeg meg til!