Magnetic Island

I begynnelsen av juni 2010 var jeg ferdig å studere i Perth, Australia. Det var fortsatt en måned til hjemreise fra Melbourne, og jeg bestemte meg for å reise nedover østkysten fra Cairns.

Etter å ha tilbringt et par dager i Cairns satt jeg meg på nattbussen og kjørte 6 timer sørover. Jeg ankom Townsville i halv-sekstiden, og etter en natt uten søvn var jeg glad for at det ikke var langt å gå fra busstasjonen til fergekaien. Grunnen til at jeg hadde gått av bussen i Townsville var nemlig at jeg ville ta fergen ut til en liten øy som heter Magnetic Island. Ettersom jeg bare hadde tenkt å tilbringe ett døgn på øyen la jeg fra meg bagasjen i en oppbevaringsboks på venterommet, pakket det nødvendige i en håndveske og tok første fergen klokken halv syv.

Det første som møtte meg på øyen var to fantastisk søte bussjåfører. Han jeg skulle ta bussen med kunne desverre ikke gi meg studentpris, for jeg måtte være student i Australia, ikke i Norge. Da jeg fortalte at jeg faktisk var student i Australia og viste studentbevis ble han kjempeglad og fortalte engasjert om sønnen hans som hadde studert på samme universitet som meg.

Magnetic Island, eller Maggie, er spesielt kjent for en sti som blir kalt the koala walk. Den går fra hovedveien og opp et lite fjell. Navnet kommer av at man som regel alltid kan se koalaer oppe i trærne langs stien. Her var mitt første stopp, og jeg hoppet av bussen til en herlig sval temperatur. Solen hadde ikke fått varmet opp skikkelig ennå, og jeg satt meg ned på en stein med antibac og lommespeil og prøvde å ta på meg linsene. Jeg mistenker at jeg var den første som gikk opp stien den dagen, for det var ikke et menneske å se før jeg var nesten nede ved hovedveien igjen. Utsikten da jeg kom til toppen var veldig fin, med fortsatt litt morgentåke over sjøen. Koalaer så jeg desverre ikke noe av, fikk vite i ettertid at det akkurat hadde vært skogbrann i området, og at koalaene sannsynligvis hadde flyktet. Så derimot tre wallabyer!

Hoppet på bussen igjen og tok den til endestoppet; Horseshoe Bay. Kjøpte frokost og spiste den i skyggen av noen trær mens jeg så på folkene. Resten av formiddagen ble tilbringt på stranden, der jeg endelig fikk meg litt søvn. Og ble solbrent.

Resten av dagen hoppet jeg av og på bussen og så så mange av strendene på øyen som mulig. Arthur Bay og Florence Bay var så langt unna hovedveien at jeg valgte å haike dit. Det er svært få biler på øyen, så jeg hadde skikkelig flaks at det kom noen kjørende forbi både når jeg var på vei ned, og opp igjen! Mens jeg var der nede begynte det at på til og regne, så da var det ekstra gøy å kjøre i bil forbi alle de andre stakkars folkene som måtte gå klissvåte opp den lange bakken!

På hostellet møtte jeg to jenter; britiske Kitty og nederlandske Vera. Vi gikk til et marked der vi spiste indonesisk middag og nederlandsk dessert! Vi drakk vin til markedet stengte, og så gikk vi tilbake til hostellet der det var en gjeng med spandable australske gutter. Tjohoi!

Til tross for få timer søvn sto jeg opp tidlig morgenen etter og tok bussen til Picnic Bay; stranden nærmest fergekaien. Der sov jeg videre til Kitty og Vera kom med bussen, flere timer seinere. De hadde med seg mat, og sløve timer ble tilbringt på stranden til det var på tide å ta fergen tilbake til fastlandet. Jentene dro videre nordover, mens jeg dro videre sørover; mot Airlie Beach og the Whitsundays.

One thought on “Magnetic Island

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>